Tema for turen var naturbasert opplevelses turisme. I løpet av reisen våres skulle vi sette oss inn i hvordan en sognafæring har blitt brukt og hvordan den kunne brukes den dag i dag. Noe vi fikk prøvd og følt på kroppen hvordan er. Vi fikk også en innføring i hvordan bruke robåter i friluftsliv og hvordan ellers man skal ferdes med en robåt Sikkert. Reisen gikk fra Undredal til Dyrdal for så å ende opp i Gudvangen innerts i Nærøyfjorden som er på UNESCO`s verdensarvs liste. Og er også en Landskapsvern område. Noe som betyr at det er strenge begrensinger for hva man for eksempel kan bygge der.
Men først påvåres tur gikk vi ned Undredalen fra bussholdeplassen vi ble sluppet av fra. Her fikk vi oppleve naturen på sitt beste som en ekte natur turist og vi fikk oppleve lokal gjestfrihet vet at guiden i den kjente stavkirken i Undredalen spurte om vi ville sitte på ned til sentrum. Så høflige som vi var så kunne vi ikke si nei til den hyggelige dama! Vel nede i det som var sentrum fikk vi foredag om lokalkulturen og om den kjente lokale osten, samt en smakeprøve som ble ønsket velkommen oss engasjerte studenter(værtfall på matfronten) Vil bare nevne at det bor bare litt over 100 mennesker i Undredal så sentrum hadde et hyggelig særpreg!
 |
| Dyrdal by night. |
Etter ett alternativ foredrag med sagn og sang skulle vi oppleve hvordan det var å ro en ekte sognafæring. En gammel båt som ble brukt til å frakte folk over fjorder til kirka, bryllup, besøk eller handel med gårder. Det var båter til hele gruppen, så vi fikk oppi fire godt voksne karer i en liten trebåt og rodde oss alt i hjel pga en vind som bare Ludvig fra Flåklypa kan beskrive på en god måte;
”Nå blåser det nordavind fra alle kanter.”
 |
| Asbjørn Davis i sognafjæringen før det begynner å blåse. |
Vi rodde i et rolig område fra Undredal og i det vi skulle inn i selve Nærøyfjorden møtte vi vind fra litt varierende retning. Noe som gjorde at vi ble skikkelig våte og en annen robåten som var vår partner for turen med bl.a. Audun i båten greide å knekke den ene åren fordi det var så stort press på utstyret. Dette kan ha noe med at båten nesten aldri brukes og er veldig gamle. Men, men likevel imponerende.
Vel fremme i Dyrdal som var stedet vi overnattet i skulle vi sove i en gammel nedlagt skole. Faktisk så var hele Dyrdal fraflyttet. Et lite idyllisk sted som vi fikk for oss selv i et par dager. Her var det studenttemaer på ettermiddagen og mye sosialt. Setting av garn, fiske og bare å ligge midtfjords i sola mens fjorden var blikkstille. Da kjente man plutselig at et studiepoeng tikket inn. Ikke en dårlig tilnærming til studieplanen vil jeg si.
 |
| Nærøyfjorden på sitt fineste |
Vi fikk også opplevd hvordan Gardsmuseum på Styvi med Botolv Hov noe som var interessant, men til tider litt uforståelig fordi han hadde en dialekt som var uvant for de fleste som var på besøk hos han.
Siste dagen fikk vi oss litt vikinghistorie med på kjøpet og rodde inn til Gudvangen innerst inne i Nærøyfjorden. I nær framtid skal de bygge en vikinglandsby her, vi ikke sett noe til denne men pil og bue samt knattleik sto på aktivitetene. Knattleik er en form for rugby med små trekøller i hånda, noe som kunne føre til litt skader. Det gikk vel å merke overraskende bra for alle!
Sitat for turen;
”Reis ikke for å komme frem, men for å reise.”
Johann Wolfgang von Goethe
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar