Klatretur til frankrike

Campingplassen hvor vi bodde mens vi klatret i Châteauvert.

Frankriketuren med B3 friluftsliv var den siste turen vi hadde sammen som klasse og skulle gi oss så mye utbytte faglig og sosialt!  Vi dro fra Gardermoen mandag 18. oktober og landet i Nice. Varmt og sør frankrike, er ikke en dårlig måte å avslutte turene vi har hatt på studiet.  Det skulle også bli en veldig hyggelig bursdagsfeiring av meg den 24. oktober hvor de da satt inn i de seine nattetimer med stearinlys og fransk vin. Man skal gjøre det ordentlig når man først er i frankrike ;)

Joakim Volden på en rute i Châteauvert.

Vi hadde selvsagt noen overordnede mål for turen. Vi skulle bedre våre ferdigheter innen klatring på lavlandsklipper. Vært å nevne så er rutene i Châteauvert ofte betydelig lengre enn de rutene jeg har klatret i Norge! Noe annet som var annerledes var at boltene var ofte lengre ifra hverandre, noe jeg satt lite pris på siden jeg har en naturlig frykt for høyder ;) Men det var et utrolig stort å variert klatrefelts man kunne prøve seg på veldig forskjellige nivåer. Gunstig pga. stort variasjon i gruppen våres.

Videre så sto det i fokus at vi skulle ha mellom ett til to studenttemaer hver dag. Dette var foredrag som hver enkelt student skulle legge fram for gruppen om et tema som var relevant til eksamen som kom kort tid etter frankriketuren. Mitt tema var klatrehistorie i Hurrungane. Noe jeg var litt usikker på hvordan jeg skulle legge fram, men det ordet seg til slutt, jeg prata ”non stop i 40 min. Ikke det beste pedagogiske tilnærmingen, men det funka J I ettertid så er jeg veldig fornøyd med at studiet vårt la opp undervisningen på denne måten fordi pensum satt mye bedre, vi fikk øvd oss på en form for leder rolle(lærer) og det ga variasjon.

Vi besøkte også en høydepark som het ”Eden Adventure” i Mèounes. I høydeparken følger man en vaier som er festet rundt i forskjellig terreng som har for eksempel slakk line over en liten dal eller taubaner som fraktet deg av gård, noe som gir en luftig opplevelse, dette passet ikke for alle i gruppen, men for meg var dette en aktivitet jeg likte godt!

Vi hadde mye ekskursjoner ellers. Man kan kalle det kulturelle innslag på turen. En ettermiddag dro vi til en liten havneby med navnet Cassis. Hvor de som ønsket fikk tatt en dukkert i middelhavet, noe jeg måtte gjøre selvsagt! Flere middagsbesøk i forskjellige små tettsteder gjorde vi og tre ganger tok vi det dårlige valget å spise på mc donalds! Vi var i frankrike med en kjent matkultur også valgte vi å stikke på Mc`ern fordi vi hadde litt dårlig tid eller ikke orket å lage selv. Jeg legger skylda på gruppepress….  Selv om det ikke er en god unnskyldning.

For de som ønsket det var det dagstur til byen Aix som er en større innlandsby 1 time og 30 min fra Correns som var stedet vi bodde ved het. En hel dag var også satt av til vandring gjennom en canyon som er en av Europas største. Et fint avbrekk fra klatringen i lengden. Alt i alt en veldig fin tur med alt fra undervisning, undervise selv, turer, klatring, opplevelser og sosialt!

Correns - Campingplassen lå like utenfor byen

”Ord” for for turen:

       "While climbing with a guy who had a really old and worn-looking rope, I asked him how often he changed it. 'Everytime it breaks' he said."  

                                                                                              Ukjent.

Hafslovatnet og Veitastrondvatnet

B3 studiet hadde en obligatorisk tur med teama veileder friluftsliv. Før turen ble gjennomført skulle det leveres en oversikt over turen til studielærerne våres. Min gruppe besto av Asbjørn Davis, Gaute Heggvold og meg. Med oss på tur skulle vi ha med oss en student fra B2 og 4 studenter fra B1 friluftslivstudiet i Sogndal. Turen ble gjennomført 12-14 september pga dette var det tidsrommet som var valgt fra studiet vårt.

Vi som veiledere valgte å ta med studentene på en kanotur over Hafslovannet og Veitastrondvatnet.  Dagsetapper og tidsrammene var ikke harde så vi som veiledere fikk gått igjennom læringsmomenter og tatt oss god tid sånn at studentene fikk et størst mulig utbytte av turen.

Målene for turen var at vi som veiledere skulle lære studentene om basis friluftsliv. Vi som veiledere delte opp forskjellige læringsmål innen for basis friluftsliv sånn at alle fikk prøvd seg på egenhånd som veileder. Det vi ønsket å lære bort var forskjelllige teknikker for å padle kano samt sikkerhetsaspektet rundt det å padle en kano i forskjellig type vær og vann. Eksempel i stryk og bølger.

Leirliv var en del av basis friluftsliv som vi ønsket å lære bort. Det innebar valg av leirplass, bygging av gapahuk, bygging av latrine og bålbygging samt å få fyr på bålet.  Det var også en transport etappe hvor gruppen måtte bære kanoene ca en halv km. Noe som var en liten utfordring, men gruppen håndterte det veldig bra. Dag to innebar en rundtur på deler av Veitastrandvatnet. Hvor vi hadde en lengre lunsjpause med tre poster etterpå. Her gikk vi igjennom kart og kompass, førstehjelp samt forskjellige typer brennere til matlaging. Hver veileder hadde sin post som de hadde ansvar for.  Dette fungerte veldig bra fordi det ble få studenter på hver veileder og veldig tett oppfølging. Noe som gjorte at det var et høyt læringsutbytte. Håper vi ;)

Leirliv dag to hadde gruppen ansvar for selv siden vi som veiledere hadde hjulpet de på dag 1. Asbjørn, Gaute og jeg gikk nesten i en felle ved å begynne å hjelpe de igjen, men så kom vi heller fram til at vu burde trekke oss litt tilbake også la gruppen ordne leiren. Det ordnet seg veldig bra.

Hele turen var preket av veldig fint vær, men midt på dag 3 blåste det opp litt. Dette var gunstig for gruppa siden de var egentlig innstilt på å komme seg hjem da, men isteden ble fokuset på å padle sikkert på grunn av vinden. Da beholdt vi fokuset på turen, ikke å komme hjem.  

Sitat for turen;

                      "Man lærer ved å lære andre" 
                                                                                 Lucius Annæus Seneca

Fikk ikke tak i bilder for turen så tenkte å legge ved en film isteden om hvor fint Norge er ;)
Mellom bakkar og berg i en litt annen vri.

http://www.youtube.com/watch?v=DoK245bWDOI&feature=BF&list=PL0BCB8206D63A3364&index=2

Nærøyfjorden – En reise i UNESCO`s verdensarv.

Tema for turen var naturbasert opplevelses turisme. I løpet av reisen våres skulle vi sette oss inn i hvordan en sognafæring har blitt brukt og hvordan den kunne brukes den dag i dag. Noe vi fikk prøvd og følt på kroppen hvordan er. Vi fikk også en innføring i hvordan bruke robåter i friluftsliv og hvordan ellers man skal ferdes med en robåt Sikkert. Reisen gikk fra Undredal til Dyrdal for så å ende opp i Gudvangen innerts i Nærøyfjorden som er på UNESCO`s verdensarvs liste. Og er også en Landskapsvern område. Noe som betyr at det er strenge begrensinger for hva man for eksempel kan bygge der.

Men først påvåres tur gikk vi ned Undredalen fra bussholdeplassen vi ble sluppet av fra. Her fikk vi oppleve naturen på sitt beste som en ekte natur turist og vi fikk oppleve lokal gjestfrihet vet at guiden i den kjente stavkirken i Undredalen spurte om vi ville sitte på ned til sentrum. Så høflige som vi var så kunne vi ikke si nei til den hyggelige dama! Vel nede i det som var sentrum fikk vi foredag om lokalkulturen og om den kjente lokale osten, samt en smakeprøve som ble ønsket velkommen oss engasjerte studenter(værtfall på matfronten) Vil bare nevne at det bor bare litt over 100 mennesker i Undredal så sentrum hadde et hyggelig særpreg!

Dyrdal by night.

Etter ett alternativ foredrag med sagn og sang skulle vi oppleve hvordan det var å ro en ekte sognafæring. En gammel båt som ble brukt til å frakte folk over fjorder til kirka, bryllup, besøk eller handel med gårder. Det var båter til hele gruppen, så vi fikk oppi fire godt voksne karer i en liten trebåt og rodde oss alt i hjel pga en vind som bare Ludvig fra Flåklypa kan beskrive på en god måte;

”Nå blåser det nordavind fra alle kanter.”

Asbjørn Davis i sognafjæringen før det begynner å blåse.

Vi rodde i et rolig område fra Undredal og i det vi skulle inn i selve Nærøyfjorden møtte vi vind fra litt varierende retning. Noe som gjorde at vi ble skikkelig våte og en annen robåten som var vår partner for turen med bl.a. Audun i båten greide å knekke den ene åren fordi det var så stort press på utstyret. Dette kan ha noe med at båten nesten aldri brukes og er veldig gamle. Men, men likevel imponerende.

Vel fremme i Dyrdal som var stedet vi overnattet i skulle vi sove i en gammel nedlagt skole. Faktisk så var hele Dyrdal fraflyttet. Et lite idyllisk sted som vi fikk for oss selv i et par dager. Her var det studenttemaer på ettermiddagen og mye sosialt. Setting av garn, fiske og bare å ligge midtfjords i sola mens fjorden var blikkstille. Da kjente man plutselig at et studiepoeng tikket inn. Ikke en dårlig tilnærming til studieplanen vil jeg si.

Nærøyfjorden på sitt fineste

Vi fikk også opplevd hvordan Gardsmuseum på Styvi med Botolv Hov noe som var interessant, men til tider litt uforståelig fordi han hadde en dialekt som var uvant for de fleste som var på besøk hos han.

Siste dagen fikk vi oss litt vikinghistorie med på kjøpet og rodde inn til Gudvangen innerst inne i Nærøyfjorden. I nær framtid skal de bygge en vikinglandsby her, vi ikke sett noe til denne men pil og bue samt knattleik sto på aktivitetene. Knattleik er en form for rugby med små trekøller i hånda, noe som kunne føre til litt skader. Det gikk vel å merke overraskende bra for alle!

Sitat for turen;

                        ”Reis ikke for å komme frem, men for å reise.”

                                                                          Johann Wolfgang von Goethe

 Legger ut også en link til en fin film om Nærøyfjorden


Bilder tatt av Asbjørn Davis 

Klatre og buldre tur i Hallingdalen

Turen kom tidlig i semesteret. På forhånd måtte alle deltakere ha brattkort for å ha et grunnlag og sikkerhet er alltid viktig i klatring. Og selv om jeg har prøvd meg ett par ganger på topptau så hadde jeg ikke brattkortet på plass før uka før Gol turen. Og selv om jeg har en ”naturlig” respekt for høyder så har jeg som regel pågangsmotet til å prøve, fordi det er skikkelig moro!

4 dagers klatretur til Gol med studiet. Tidsperioden var fra 23 til 26 august.  Grunne til at turen ble lagt til Hallingdalen var fordi området har gode muligheter for å klatre på lavlandsklipper samtidig som det ligger flere buldrefelt i området.  Målene for turen kunne deles inn i to hoveddeler.

Vårt klasserom - Tema var fenomenet buldring med en buldrestein i bakgrunn.

Den ene halvdelen av læringsmålene for turen var å kjenne til buldrehistorie i grove trekk, kjenne til hva buldring er og hvordan man kan bruke det i en veiledersetting. Den andre halv delen var at vi skulle tilegne også kunnskap til hvordan man ferdes trykk i lavlandsklipper. gruppen skulle også få innføring i hvordan man kan gjennomføre gruppeaktiviteter på lavlandsklipper/klatrevegger med forskjellig taubruk. Videre fikk vi opplæring i hvordan vi skulle formidle gode sikringsrutiner ved klatring på lavlandsklipper og rappelbruk.

Gruppen var delt inn i to og vi hadde forskjellige dager med temaer. Min gruppen hadde buldring tidlig i uka da det fortsatt var ”lite” vær. Buldring er i grunn klatring på store steiner med kun deg selv, klatresko, kalk og en minitjukkas under. Det er sport for de som har høydeskrekk kanskje? Blir aldri høyt og hvis du faller så har du en tjukkas under seg som du kan bære rundt med deg på ryggen. Genialt vil jeg si det er. Dette er en kjempefin avveksling og kan gi deg veldig god teknikk trening.

Buldreøkt - engasjert!

Videre utover uka var oppholdet veldig preget av ”mye” vær, noe som førte til at det ble mindre klatring. Dette gjorde at lærere valgte å sette fokus på det tekniske rundt klatring. Mye øving på topptaufeste, rappel, hvordan snu på en ring på toppen av en klatrerute(Noe som var bra fordi dette var den måten vi måtte bruke for å komme oss ned igjen på klatreruter når vi dro til frankrike seinere på høsten).  

Som sagt så ble det ikke så mye klatring fordi det var mye regn, men ett ordtak som jeg hørte frar en lærer på turen, også kaldt Vegard sa; er det tørt på asfalten er det tørt nok til å klatre i veggen. Siste dagen tok Martin Duås og jeg og prøvde ut denne teorien. Det skal sies at det begynte å regne etter at vi hadde bestemt oss, men shit heller vi gjør det kom vi fram til. Vi kom opp på en ganske enkel rute, men etter en tur var vi gjennomvåte fordi vannet rant inn i jakka fra veggen vi klatret i. To våte katter så vi ut som. Vært ett forsøk da!

Sitat for turen;

"Climbing is moving safely in potentially dangerous places"

                                                                           Ukjent

Bilder av Asbjørn Davis
http://friluftslivsblogg.blogspot.com/

Oppstart av blogg!

Vel da har jeg fått i oppgave i "å blogge" som en del av studiet mitt. Man skulle kanskje ikke tro at en friluftsliv student har så mye med blogging å gjøre? Men her sitter jeg og kanskje kommer jeg til å få skikkelig sansen for dette! Planen er da at jeg skal skrive minst et innlegg til hver tur jeg er på i forbindelse med studiet mitt. Så det blir nok noe skolerelevant, men håper å få lagt ut litt bilder å sånt fra andre turer også;)